Broer med elementer av fiberarmert plast kan bli et vanlig syn i Europa, og vindmøller kan bli mer pålitelige og tåle mer, dersom nytt felleseuropeisk forskningsprosjekt når sine mål.
I EU-regi har fagmiljøer og industri fra fem land tatt mål av seg til å utvikle fiberarmerte plastmaterialer som blir mer motstandsdyktige mot skader enn det dagens utgaver av slike materialer er.
Målet for det nylig oppstartede prosjektet DACOMAT (Damage Controlled Composite Materials) er å få frem fiberarmert plast som tåler å ha sprekker og skader, og derfor vil være egnet for bruk i konstruksjoner med store krav til pålitelighet. Resultatene kan dermed åpne for økt bruk av fiberarmert plast i broer. I tillegg kan de øke påliteligheten til vindmølleblad, som alt utgjør et marked for tradisjonell fiberarmert plast.
I fellesskap skal deltakerne sørge for at eventuelle sprekkdannelser får minimale sjanser til å svekke konstruksjoner av fiberarmert plast. Helt konkret skal prosjektet tilføre materialet egenskaper som vil gjøre det enda vanskeligere for sprekker å vokse enn det er i dagens versjoner. I tillegg utvikles metoder for å overvåke sprekker.
Ambisjonen er å utvikle fiberarmert plast som vil få broer til å leve lengre enn tradisjonelle broer, og samtidig ha 30 prosent lavere levetidskostnader. For vindmølleblad er målet 30 prosent økning i levetiden og 50 prosent nedgang i kostnadene som knytter seg til slike blad.
Prosjektet kan bane vei for gang- og sykkelbroer med overbygg av fiberplast, ikke minst på steder der grunnforholdene ikke tillater tyngre løsninger.
Kommende kunnskap fra DACOMAT kan også åpne for bruk av fiberplast i veibruer, nærmere bestemt hybride broløsninger der noen av konstruksjonselementene er laget i fiberarmert plast og andre i fiberarmert betong.
For vindmølleblader vil slike materialer redusere behovet for sikkerhetsmarginer i designet. I tillegg vil materialenes egenskaper sikre at skader, som for eksempel kan ha oppstått grunnet overlast, ikke utvikler seg til alvorlige tilstander før reparasjon er mulig.
Prosjektresultatene vil være relevante også for offshore-installasjoner og andre konstruksjoner som må tåle å stå i røffe omgivelser.
Prosjektet inngår I EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horizon 2020. Det startet i januar i år og skal pågå ut 2021. Budsjettet er på 5,9 millioner euro. Pengene kommer i sin helhet fra EU-kommisjonen.
Deltakere er SINTEF, koordinator (Norge), Polynt (Norge), FiReCo (Norge), DNV GL (Norge), DTU Wind Energy (Danmark), LM Wind Power (Danmark), 3B Fibreglass (Belgia), Hexcel (Storbritannia), JCH Ecology (Storbritannia), University of Strathclyde (Storbritannia), Carbures Civil Works (Spania), Polytehnical University of Madrid (Spania).
